Til Ungdommen av Linn Skåber

Jeg har alltid vært et følsomt menneske med altfor mange tanker innad i et altfor lite hode. Ofte så tuller jeg og søsteren min med at jeg er som mutter’n, griner av alt. Men jeg har aldri skammet meg over å kunne føle noe for den minste ting. Klart, i noen tilfeller skulle jeg ønske at tårene ikke trillet da jeg hadde brukt lang tid på sminken eller at jeg helst ikke skulle ha hatt røde øyne når jeg skulle på fotografering. Men, det er fint å føle og jeg håper jeg vil føle i en lang tid fremover.

Til Ungdommen vekket så mange følelser i meg, både med Linn Skåber sin humoristiske, ærlige og fargerike skildring av ungdommers fortellinger og Lisa Aisato’s illustrasjoner som er så fulle av fantasi og sannhet. Jeg kan virkelig drømme meg bort i både teksten og kunsten denne boken har å by på.

Jeg stod på Ark, holdt boken i hånden min og tenkte at nå skulle jeg kjøpe den. Jeg åpnet på et tilfeldig kapittel som het ‘Om pappa, hamster og døden’ og leste den ene siden. Det var så sårt, så skummelt og vondt men også så utrolig vakkert. Det var ingen tvil om at denne 149-kroners boken skulle bli med meg hjem og jeg skulle lese den med engang jeg fikk satt meg ned. Det gjorde jeg, jeg leste høyt med favoritt kaffen i mummikoppen og både mamma og pappa’s ører lyttet i det jeg leste de fem første kapitlene ut høyt. Vi alle lo, jeg og mamma gråt en skvett og så tok jeg en pause for mamma syntes det ble litt for mye med så mye fint og trist.

Boken har fått så god kritikk, så mange som digger den for at den er så sann til hvordan livet er og hvordan det har vært for oss som nå er godt over myndige. Kanskje vi trenger en liten påminnelse om hvor jævlig og fin tiden som barn og ungdom var. Hvor mye vi lengtet og fryktet etter å bli voksen. Denne boken er perfekt hvis man vil ha noe fint, lett og bra å lese. Illustrasjonene til Lisa Aisato er også helt fantastiske og vekker virkelig fantasien og nostalgien i meg.

Du bør ta turen til Sundvolden 16. November for å se på utstillingen hennes om du har mulighet!

Bildet er hentet fra boken ‘Til Ungdommen’ av Linn Skåber.

Prøve på nytt

Nå har det snart gått et år hvor jeg bare har latt bloggen være av forskjellige grunner, men jeg velger nå å se på det positive med å ha et sted å skrive ned alt som inspirerer meg. Til daglig bruker jeg Pinterest for å samle inspirasjon til alt jeg tegner, fotograferer og skriver om men jeg har jo ingen steder hvor jeg faktisk legger det ut. Så, ja, hvorfor ikke ta i bruk bloggen jeg betaler for hver måned?

Jeg har ikke skrevet blogg på norsk siden tenårene så det er jo også en gylden mulighet for meg å bli litt bedre på norsk grammatikken. Til daglig så både snakker, leser og skriver jeg på engelsk med vennene mine. Det går for det meste i engelsk både i musikk, film, bøker og tekster. Men, jeg er veldig glad i morsmålet mitt, bare noe dårlig på å bruke det. Så nå får jeg prøve da, Hadelendingen bosatt i Falla med verdens beste naboer og favoritt hesten på utsiden av soveromsvinduet, nå får jeg virkelig prøve å finne ut hva jeg vil med bloggen og ikke minst – med livet.

Slenger med et bilde fra Island 2012

A review: Beautiful Boy (2018)

Beautiful Boy was showed at the Toronto Film Festival in October 2018 and had it’s premiere in Norway today on January 4th.

This raw story between a father (Steve Carell) that is trying to help his crystal meth addicted son (Timothée Chalamet) to find back to himself is definitely a movie that’ll move you in one way or another.

Steve Carell plays David Sheff, father of Nic Sheff (Chalamet) who’s dealing with addiction and having to confront the long road to his recovery that involves rehabs, meetings and evaluations. Nic’s road to recovery is a long one. Once you think he’s back on track, he’s fallen off again and to see how it affects the people closest to him is heartbreaking. As it probably is for anyone close to someone struggling with addiction. Carrell’s character is constantly reminded by doctors that relapsing is a part of the recovery and that sobriety is only obtained by incredible hard work.

‘Beautiful Boy’ is based on the two memoirs from Nic and David where the first is battling with his addiction to crystal meth. The film is haunting with the way they jump on the timeline to a younger Nic, a happier more free child and back to a young adult falling so easily back into this evil circle of drugs, lies and relapsing after being sober in between it all. We see a father and family around Nic that deeply cares for him and tries to help him even though they’re starting to realize that it’s a year long addiction they’re up against and that steering Nic away from the self-destructive path is not as easy as they first thought.

If there is one scene I particularly liked it would have to be the scene where Nic’s been a quick trip back home to get some things and he tries to run away before they get to talk to him. David is walking after him but Nic manages to drive away. What he didn’t expect is that Karen, his stepmom (Maura Tierney) decides to take the family car and drive after him in a desperate attempt to make him either to stay or realize that they all care. It just showed the unfairness of the effect it has to Nic’s family. His younger siblings too start to realize that something’s up with their beloved big brother.

The film is beautiful and heartbreaking but it’s also a dark, sad and truthful movie of how drugs affect not only the user but also the ones around them.

Having read somewhere that the soundtrack to this movie is falsely adding to the scenes, I must say I disagree. Neil Young’s ‘Heart of Gold’ and the soothing of Sigur Rós’s ‘Svefn-g-englar’ is in my unpopular opinion just adding more to the already emotional and beautiful scenes. A+ for the music used in this movie.

You can check out the soundtracks here; Beautiful Boy (Original Motion Picture Soundtrack)